VBS Consult AS

Johan Sverdrup – 80.000 tonn plattform fra hele verden skal pusles sammen under tidspress

 

Dette er årsaken til at Sverdrup er så komplekst at det kanskje sprekker på tid

Av  Lars Taraldsen (@LarsTaraldsen)

Det er et av de største puslespillene i verden som skal gå i hop.

Nærmere 120 milliarder kroner skal investeres, om lag 80.000 tonn med plattform skal bygges, skrus sammen, kables og elektrifiseres, fraktes fra alle verdenshjørner og plasseres i Stavangers bakgård, Utsirahøyden.

Det er ikke rom for feil. Det er ikke rom for forsinkelser. Statoil har tidligere anslått at ett års forsinkelse på Johan Sverdrup tilsvarer et tap på 20 milliarder kroner i nåverdi.

Les også: Helidekket sprakk etter – Statoil vurderer om det må skrotes 

artikkelen fortsetter under annonsen

Åtte ganger så stort som Gudrun

Partnerskapet har allerede tildelt en rekke kontrakter, både i inn- og utland. Som vist i grafikkene, skal mange elementer leveres fra forskjellige steder i verden, før det havner på Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Ifølge utbyggingsdirektør for det gigantiske feltet, Kjetil Digre, er det ikke teknologien i seg selv som gjør prosjektet komplekst. Det er størrelsen og arbeidsmengden, fordelt på en rekke aktører over hele verden.

– Sverdrup som oppgave og enkeltdelene fremstår som ganske klassisk. Det er ikke noe krevende gjennom verken vanndyp og teknologi. Det er stort sett klassiske jobber som skal gjøres, og både partnere og leverandører har allerede kompetanse på dette, sier Digre til Teknisk Ukeblad.

– Kompleksiteten oppstår når prosjektet øker i volum og arbeid, og når antall ting og elementer skal settes sammen, sier han.

Digre forklarer at vanlige greenfieldprosjekter som Gudrun og Valemon gjerne er satt sammen gjennom mange bestanddeler og med mange aktører som bidrar på små og større kontrakter.

Voldsomt mange aktører

– Slik det er nå er vi nødt til å holde kontrollen på hele dette toget av design og engineeringaktivitet som går nå i første fase. Dette gjøres sammen med hovedleverandørene av engineering, særlig Aker, Aibel og Kværner/KBR.

Han sier at hovednøkkelen for at Sverdrup skal lykkes, er at absolutt alle aktører må levere på tid og kvalitet.

– Alle må vite hvordan dette skal se ut. Om sistemann grubler for mye og bruker for mye tid vil det bli vanskelig.  Alt er nødt til å skje i takt og det må henge sammen teknisk, sikkerhetsmessig og være integrert i henhold til plan.

– Nå begynner det å bli voldsomt mange aktører, legger han til.

 

Johan S

Aibel skal levere topsiden til boreplattformen (plattforme nummer to fra venstre). Den kommer i tre moduler: Fra Thailand, Grimstad og Haugesund. Alle elementene kommer så til Haugesund for sammenstilling. Foto: Kjersti Magnussen

Svært mye må klaffe

 

– Tenker du at dette er et puslespill som lar seg pusle greit, eller er det utfordrende?

– Dette er et puslespill vi har en god plan for. Den store utfordringen kommer i hver av fasene. Nå er vi i engineeringfasen, og der må alt henge sammen. Så kommer vi over i en leveransemodus, der alt av store og små komponenter og byggingen i seg selv skal gå i hop. Så kommer en tredje modus, der alt dette skal pusles sammen ute i havet.

Han sier videre at installasjon av de forskjellige plattformene og oppkobling av dem er et kjempepuslespill.

– Ser man på de enkelte bestanddeler og totalplanen for ett stykk plattform eller én type aktivitet, så fremstår dette som fullt ut gjennomførbart. Det er grunnen til at vi har den planen vi har.

– Planen er riktig og den er grei. Det er ingen røde flagg på enkeltelementer. Men det er totaliteten som er utfordrende. Derfor velger vi å si at det er en ambisiøs plan å komme i gang i 2019. Det er så voldsomt mye som skal klaffe, forklarer han.

Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken

Har kanskje ikke forstått utfordringen

– Hva er x-faktorene i prosjektet?

– Det er x-faktorer med både positive og negative fortegn. Én ting er situasjonen i markedet nå, som vi er veldig ydmyke for. Det er en nedkjøling. Dette åpner opp for kapasitet for Johan Sverdrup. Normalt ville dette med kapasitet vært et mye større tema og vært en viktig x-faktor.

– Nå er det derimot en rekke leverandører som har kapasitet og energi til å gjøre en så stor jobb. Det er utrolig viktig. For en stund siden ville det vært flere risikoer knyttet til dette, sier han.

Han peker på at annet poeng som han mener er viktig: Hvor vrient det blir å få alt satt sammen.

– Når det gjelder dette med puslespillet, så forsøker jeg å vekke oss for at vi kanskje ikke har forstått denne utfordringen fullt ut ennå. Særlig gjelder dette rundt det rene grensesnittarbeidet og hva det vil kreve av oss med tanke på samarbeid.

– Det er svært mange aktører. De norske er om bord, og Samsung som nylig kom på plass. Vi snakker mye om hvor viktig det er at absolutt alle ønsker like mye å lykkes med Sverdrup. Hvis den ene blir ferdig, og den andre feiler, da fungerer ikke Sverdrup, sier Digre.

Dette kan velte Sverdrup

Prosjektdirektøren sier videre at det også er enkelte x-faktorer som kan velte prosjektet.

– Det som kan velte dette er klassiske prosjektproblemstillinger. Hvis man sent i løpet får kvalitetsfeil som man ikke får tid til å rette på innen gjeldende plan, så er det noe man aldri klarer å beskytte seg helt for. Den risikoen forsøker vi å dempe, sier han.

– Ellers går det på ren fremdrift og at man har planer som fungerer. Vi har sett i senere prosjekter at det å ha presisjon i fremdriften på alle kontrakter har vært en utfordring. Det er de to viktigste faktorene.

 

Aker: Ingen «walk in the park»

Aker Solutions, som  har en langsiktig kontrakt med Statoil på Sverdrup, noe som kan gi dem jobb i 10 år.

Norgessjef Per Harald Kongelf fortalte tidligere i sommer til Teknisk Ukeblad at de jobber tett med Statoil og leverandørene for å sikre at prosjektet blir levert til Utsirahøyden med riktig kvalitet, til riktig tid og på riktig kost.

– Det blir spennende og krevende, sier han.

– Har dere for dårlig tid?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er mulig, men dette er ikke rett frem. Det er ikke noen «walk in the park», som det heter. Men jeg tror absolutt at vi skal få det til.

– Ser du det som en sannsynlighet at dere kan ha for dårlig tid?

– Det er jo utrolig hva man kan få til om man bare vil. Og jeg tror at vi vil dette veldig mye. Jeg har stor tro på at vi kan levere dette til slutten av 2019. Det tror jeg.

– Hva er avgjørende for å få det til?

– Det er at alle aktørene i prosjektet jobber godt sammen. Vi må greie å få puslespillet sammen og pusle brikkene på riktig tid og med riktig kvalitet. Det blir viktig.

Publisert på www.tu.no 13.07.2015